Firmakunde
Priser uten moms (nettopris)
Rødvinsproduksjonens kan spores tilbake i tiden ca. 8000 år. Funn gjort i Damaskus i Syria viser at det fantes druepresser fra denne perioden. Det finnes også spor av vinproduksjon fra Iran og Mesopotamia, som kan spores tilbake til det 5. årtusen f.Kr. Rødvin ble med tiden en populær drikk, som også ble betraktet som et botemiddel.
Produksjonen av rødvin er en omfattende prosess som strekker seg fra valget av druer til lagringen av vinen. De ulike trinnene kan sammenfattes på følgende måte:
Avstilking: Under avstilkingen fjernes de enkelte druene fra stilkene. På denne måten unngår man at tanninene som finnes i druene og druestammene, påvirker vinens smak. Tidligere ble avstilkingen gjort for hånd, men i dag brukes spesielle maskiner.
Knusing: Druene knuses deretter i knusevalser. Blandingen av most, bærskall og druekjerner kalles mosten.
Pressing: Mosten presses, det vil si at de allerede knuste bærene presses videre for å få druesaft.
Gjæring: Mosten gjæres deretter i to til 30 dager ved å tilsette gjærsopp. I løpet av denne prosessen frigjør drueskallene fargestoffene sine i blandingen, noe som resulterer i en rødvin. I tillegg omdannes sukkeret i mosten til alkohol av gjæren i løpet av denne prosessen.
Andre gjæring: I visse tilfeller gjæres vinen en gang til. Her omdannes eplesyren i vinen til den mildere melkesyren ved å øke temperaturen. Dette kan for eksempel være nødvendig hvis en høst inneholder en høy andel eplesyre på grunn av kalde temperaturer, da dette har en negativ effekt på smaken i sluttproduktet.
Lagring: Det siste trinnet er å lagre vinen. Avhengig av vintype, potensial eller årgang kan lagringsprosessen ta alt fra uker til år. Lagringen foregår på fat, tanker eller barriques, det vil si spesielle eikefat som har en positiv effekt på vinens smak.
I produksjonen av rødvin brukes et utvalg av blå druer. De mest kjente blå druesortene er for eksempel
Rødvinens farge kan variere mye avhengig av hvilken druesort som brukes, vinens alder og hvor lenge drueskallene er i kontakt med mosten under gjæringen. Det siste er viktig fordi de fleste druesorter har fargepigmenter, såkalte antocyaner, i skallet. Under gjæringen frigjør drueskallene fargepigmentene sine til vinen. Mengden antocyaner varierer fra druesort til druesort - jo mer fargepigmenter som finnes i drueskallene, desto mørkere blir vinen. I tillegg er det slik at jo lenger mosten er i kontakt med drueskallene, desto dypere blir fargen. Kort kontakt gir en lysere vin. Det er slik for eksempel rosévin lages.
Cuvée spiller en viktig rolle i rødvinsproduksjonen. Det er snakk om en blanding av flere viner, det vil si viner fra ulike druesorter, årganger eller områder som blandes for å skape et sluttprodukt med mer balanserte og komplekse smaker. I noen tilfeller brukes denne prosessen også for å sikre en jevn kvalitet på visse viner over flere årganger.
Den typiske rødvinssmaken kan beskrives som fruktig. I viner som Pinot Noir og Merlot, samt i yngre og lettere viner, kan du ofte kjenne smaken av røde frukter som kirsebær, jordbær eller bringebær. Sterkere viner som Cabernet Sauvignon, Syrah eller Malbec kan noen ganger minne om mørke frukter som solbær, plomme eller bjørnebær.
Disse fruktsmakene danner grunnlaget for mange rødviner, men helhetsbildet er mye mer komplekst og avhenger av mange ulike faktorer:
Tanniner gir den tørre munnfølelsen som er typisk for rødvin. Det er de bitre stoffene som kommer fra skallet, kjernene og stilkene på druene. Innholdet og følelsen i munnen av tanniner varierer avhengig av druesort.
Syren er en annen viktig faktor som bidrar til rødvinens smak. Den fungerer som en motvekt til fruktens sødme og de tørre tanninene, og bidrar dermed til vinens friskhet. Viner med høy syre oppleves som friske, mens viner med mindre syre fremstår som mykere og rundere.
I ønologien, læren om vin og vindyrking, snakker man også om vinens kropp eller ekstrakt. Det beskriver helhetsinntrykket en vin etterlater i munnen. Det handler ikke om smakene, men om hvor tung eller fyldig den føles i munnen. Generelt skiller man mellom viner med liten fylde, som ofte beskrives som magre, lette eller delikate. Fyldige viner er rike, tunge eller kraftige.
Rødvin lagres ofte på trefat. I løpet av lagringsperioden frigjør treverket ekstra smaker til vinen. Eksempler på slike smaker er vanilje, sjokolade, kaffe, røyk eller krydder som kanel og nellik. Treet kan også gi tanniner til vinen, noe som påvirker strukturen.
Alder og modenhet påvirker også vinens smak. Unge viner smaker ofte fruktig og friskt. Med alderen utvikler rødvinene mer komplekse smaker som lær, tobakk, jord eller tørket frukt. Tanniner og syre blir bedre integrert, noe som gjør vinen mer harmonisk.
Til slutt har alkoholinnholdet også betydning for vinens smak. Viner med høyere alkoholinnhold er ofte fyldigere og mer intense. For mye alkohol kan imidlertid få vinen til å virke ubalansert.
Hvis du kjøper en vinflaske med naturkork, er det spesielt viktig å oppbevare den liggende. Dette for å forhindre at korken tørker ut under lagring. En tørr kork blir porøs og slipper oksygen inn i flasken, noe som kan føre til at vinen oksiderer og blir udrikkelig. Hvis vinflasken er forseglet med en syntetisk kork eller en skrukork, kan den oppbevares stående.
Obs: Musserende vin bør alltid oppbevares stående, slik at karbondioksidet forblir i drikken. Naturkorkene til denne typen vin forblir tilstrekkelig fuktige selv når de står oppreist - det sørger den oppstigende karbondioxiden for.
Lagringstemperaturen for rødvin bør ligge mellom 12 og 16 °C. De bør også oppbevares på et mørkt sted med en luftfuktighet på minst 30 % (helst mellom 50 og 80 %).
Etter at den er åpnet, holder rødvin seg mye lenger enn hvitvin. Dette er på grunn av tanninene den inneholder. Holdbarheten til en åpnet vin avhenger også av hvor mye innhold som er igjen i flasken:
I serveringsbransjen er det fornuftig å investere i et profesjonelt vinkjøleskap til oppbevaring av vin. Et vinkjøleskap holder en konstant temperatur og bidrar til at vinen holder seg god under best mulige lagringsforhold.
Når det gjelder servering av rødvin, er det ikke bare viktig å velge riktig vin, men også de riktige rødvinsglassene og rødvinkaraflene.
Til forskjell fra hvitvinsglass er rødvinsglass som regel større, da denne vinen krever mer luftkontakt for å utvikle sine smaker. Men det finnes også andre typer rødvinsglass som brukes avhengig av vintypen. Det finnes for eksempel spesielle Bordeaux- eller Burgund-glass som er svært voluminøse, men som smalner av på toppen og konsentrerer smakene. Ved servering bør et rødvinsglass vanligvis bare fylles til en tredjedel, slik at det er nok plass til å virvle vinen rundt og frigjøre smakene.
Rødvin dekanteres ofte over i en karaffel, en såkalt rødvinskaraffel, før servering. På denne måten kommer vinen i kontakt med oksygen like før den skal drikkes, slik at smakene kan utvikle seg bedre. Dekanteringen bidrar også til å myke opp tanninene i vinen. En annen fordel: I ufiltrerte eller eldre viner legger det seg ofte bunnfall i bunnen av flasken. Forsiktig dekantering sikrer at dette sedimentet blir værende i flasken.
Unge, fyldige viner kan ofte dekanteres en til to timer før servering for å myke opp tanninene og få frem smakene. Eldre viner har allerede nådd sin modenhet - hvis de dekanteres for tidlig, kan smakene falme. I slike tilfeller er det ofte tilstrekkelig å dekantere vinen ca. 30 minutter før servering.
Ulike karaffeltyper for rødvin:
Rødvin er en mangefasettert drikk som kjennetegnes av et mangfold av smaker og druesorter. Enten den er ung og fruktig eller moden og kompleks, forteller hver flaske rødvin sin egen historie. Med riktig oppbevaring, glass og dekantering kan du utnytte vinens fulle potensial og skape en uforglemmelig opplevelse.