Firmakunde
Priser uten moms (nettopris)
Det er et smörgåsbord av smaker og en stor porsjon ansvar. Vi har i lang tid vært så imponert av mat fra andre land at vi nesten har glemt å ta vare på vår egen arv. Men nå har både vi selv og verden oppdaget det smakfulle Skandinavia.
Bevisstheten er sterk både blant restaurantgjester og kokker, noen som vises tydelig på menyene. En forkjærlighet for nærproduserte skandinaviske råvarer brer om seg. Ingenting skal gå til spille – her er det fra nesetipp til haletipp som gjelder – eller som vegankokken heller sier- fra rot til topp.
Den bærekraftige tankemåten blant grytene gjør at husmannskosten får sin renessanse og gir også opphav til mye kreativitet og nye smaker som den gamle tidens husmor ikke våget seg på. Hun hadde nok ikke latt toppen på gulroten sitte på, men hvorfor skal man kaste den når den er vakker å se på og har høyt næringsinnhold? Muligens hadde hun spedd på gryta med litt av gulrottoppen, men ikke når noen så på. I dag derimot ser mange det som alles ansvar å minske matsvinnet – ja det har faktisk blitt en trend i seg sel. Samtidig er det også i vinden å følge sesongene og spise den maten som er som best her og nå. Tilbake til røttene - kålen og nepene.
Masse! Andre land misunner oss vår tilgang på råvarer fra skog og mark. At vi dessuten har en fruktbar jord til avlingene våre og tilgang til dyr fra et økologisk jordbruk imponerer stort. Og på toppen av dette har vi selvsagt fisken fra våre kalde hav og ville elver. Hva mer kan en kokk drømme om?
Vi har mye å lære av historien. Syrnet kål er rik på C-vitamin og ble tidligere sendt med sjømenn på sine lange reier for å motvirke skjørbuk. I dag er ikke faren for skjørbuk sås stor, men syrnede grønnsaker har likevel fått sin renessanse og seilet inn i det moderne, bevisste kjøkkenet. Det er en energisparende måte å bevare maten på, og er den eneste konserveringsmetoden som faktisk økernæringsinnholdet i råvaren. Derfor syrner gjerne den moderne, bevisste kokken grønnsakene sine. På samme hylle i matskapet finner du kanskje andre spennende innlegginger fra skogsturen. EN bra måte å forlenge sesongen på!
Betrakter man vår matkultur utenfra blir det tydelig at vi henter mye fra naturen. De siste soppsesongene har sosiale medier flommet over av innlegg der folk stolt viser fram sine funn fra skogen. Nysgjerrigheten og interessen er stor og det er ikke bare kantareller og champignoner som havner i kurven, men også blomkålsopp og andre spennende arter. Grønt er skjønt og mange ønsker å kutte ned på kjøttinntaket, og når de først spiser kjøtt ønsker de ofte vilt. Og vil man krydre måltidet med enda mer smak av skog tar man med seg kurven ut i skogen og plukker litt tyttebær for å servere til. Det er jo dessuten vakkert, akkurat som granbar og andre spennende garnityrer fra skogens spiskammers.
Den grønne trenden vedvarer. Vi spiser mindre kjøtt og finner gode alternativer til biffen. Men ingenting er helt svart eller hvitt. Muligens bortsett fra sotet. For det å tilberede maten over åpen ild, eller direkte på glørne er en het trend. Til tross for at ilden er vanskelig å kontrollere når det kommer til å holde eksakte temperaturer, er den en hyllet smaksetter innen den kulinariske eliten. Og det er jo tross alt slik vi startet vår matlaging – over åpen ild.
Sild har en egen plass i våre hjerter. Sild var hverdagskost i mange hundre år, men nå til dags dukker den aller helst opp i forbindelse med julehøytiden. Men havet har mer å by på, og en ting som virkelig er i vinden er tang. Den tilbyr veganere et alternativ til rogn, men man behøver ikke være av dem som holder seg unna animalske produkter for å sette pris på tangkaviaren. Også tangen kan syrnes, eller hva med tørket tang som garnityr eller smaksetter i brødet? Vakkert og godt.
Slik skaper du en ordentlig skandinavisk atmosfære!