Sju fakta om forklet

Det finnes regioner og yrker som føler seg halvkledde uten et forkle. I neste alle europeiske kulturer er midjeforkleet en obligatorisk del av folkedrakten. For mange er det også en del av arbeidsbekledningen. Som et tradisjonelt og mangfoldig plagg har foreet mange historier å fortelle. Her har vi samlet sju fakta om forkleets tradisjon, dets røtter og dets utvikling.

Arbeidsklær vs. fritidsklær

Forkleet har alltid hatt som funksjon å beskytte klær fra søl og slitasje under arbeidet. Fra middlealderen og fram til 1800-tallet var forkleet til og med en integrert del av befolkningens hverdagsklær. Siden slutten av 1500-tallet ble forkleet brukt som moteaccessoar (blondeforkle, folkedraktforkle etc.). Forkleets opprinnelige funksjon har imidlertid aldri opphørt, og den dag i dag tilhører forkleet arbeidsuniformen til mange yrker.

En rosett for sivilstatus

Visste du at forkleet til den sydtyske og østeriske folkedrakten Dirndl knytes på ulike måter ut i fra hvilken sivilstatus den som har den på seg har? Om hun er forflovet eller gift knytes rosetten til høyre på framsiden, om hun er singel knytes den framme til venstre. Om den som har på seg fokleet er jomfru knytes forkledet framme på midten. I midten på baksiden har enkene sin rosett, dette gjelder også servitriser. Det finnes ulike myter om bakgrunnen til denne tradisjonen, men i bunn og grunn er det den som har på seg forkleet som bestemmer hvordan det skal knytes.

Forkleet og bildet av husmoren

Ikke noe annet plagg har formet bildet av den tradisjonelle husmoren like mye som forkleet – det klassike med løs passform og brede skulderbånd. Modellen med ermer ble opprinnelig brukt som arbeidsklær for leger eller apotekere og den ermløse modellen fikk raskt plass i norske husholdninger - sterkt forbundet med den flittige husmoren.

Forkleet og mennene

Forkleet assosieres fremdeles først og fremst med kvinner, men har alltid vært arbeidsklær for både kvinner og menn. Smeder, salmakere og slaktere – alle brukte og frukler fremdeles forkle for å beskytte sine klær. I middelalderen ble håndtverksmesterens forkle betraktet som et statussymbol. Til denne dager forkleet arbeidsklær for gartnere, servitører, kokker, snekkere og bønder.

Forkleet som ritual

Forkleet er også forbundet med rituelle tradisjoner. Kvinnene skiftet forkle utifra aktivitet og sosial situasjon. Hver soiale situasjon krevde sitt eget frokle. Forkleet ble for eksempel byttet til et finere på søndagene når det var tid for å gå i kirken.

Jeans vs. forkle

Selv om forkleet helt siden middelalderen, spesielt blant under- og middelklassen, har tilørt hverdagsklærne, opplevde det på 1800-tallet en tilbakegang i popularitet. Er artig kta er at det var på samme tid som Levi Strauss oppfant jeansen i Kalifornia. Disse gikk iløpet av de neste tårene fra å være guldgravernes arbeidsklær til å være allmenhetens fritidsplagg.

Sydtyrols blå forkle

Til denne dag er blått forkle en integrert del av arbeidsklærne blant bønder og håndtverkere i det italienske området sydtyrol – dog bare blandt menn. Det kongeblå bondeforkle har vært en tradisjon helt siden middelalderen. Oftest egenendig sydd og brodert . Tidligere ble de gitt til små gutter til deres første skoledag. Bare på helgedager byttes forkle mot festklærne, Lederhosen. Hvorfor et blått forkle kan man spørre seg? Blått er perfekt å jobbe i og forkleet er enkelt og billig å produsere.

Historier om forklet